Nylig var jeg på apoteket for å hente ut medisin. En av farmasøytene, en skikkelig hyggelig, serviceinnstilt og pratsom dame, sa at hun elsket jobben sin. Å snakke med mennesker, utveksle erfaringer og meninger, selv om det kun var korte og overfladiske samtaler i forbindelse med å gi ut medisiner.
Jeg leser mye. Ikke for å bli et bedre menneske. Ikke for å imponere noen. Og definitivt ikke fordi jeg har en ambisjon om å komme gjennom alle klassikerne før jeg dør. Jeg leser først og fremst for å slippe unna.
Det er noe med reiser som gjør oss til observatører. Vi sitter på flyplasser, togstasjoner, ferger og kafeer og ser mennesker passere. Noen haster av gårde med bestemte skritt. Andre beveger seg langsomt, som om de prøver å holde igjen tiden. Noen smiler, andre ser slitne ut. Noen reiser alene, andre er omgitt av familie eller venner. Vi ser...
I møte med andre mennesker er livshistorien deres sjelden det første som kommer til syne. Naturlig nok. Ingen går rundt med en oppsummering av sine erfaringer skrevet i pannen eller en bruksanvisning som forklarer hvordan de ønsker å bli møtt. Likevel bærer alle på en historie. Alle har erfaringer som har formet dem. Noen bærer på noe lett, andre...