Skyldfølelse og anger - vonde men viktige følelser.

Skyld og anger har et litt dårlig rykte. De blir ofte sett på som noe tungt og negativt, noe som bare drar et menneske ned. Noe vi helst burde bli kvitt så fort som mulig. Men det er ikke nødvendigvis så enkelt. For selv om disse følelsene kan være ubehagelige, betyr ikke det at de er verdiløse.

Skyld og anger dukker som regel opp i helt vanlige situasjoner. Ikke nødvendigvis de store, dramatiske øyeblikkene, men de setter likevel spor. Som den gangen vi sa noe i irritasjon til en venn, og det ble stille på en måte som ikke føltes riktig. Eller når en melding aldri ble sendt, og tiden plutselig gikk litt for fort til at det føltes naturlig å ta kontakt igjen. Eller kanskje et familiemedlem som vi tenkte vi skulle besøke "snart", helt til snart ikke fantes lenger. Eller å ikke stille opp når noen trengte det. Å velge det enkle fremfor det vanskelige, men likevel det riktige. Å la være å si ifra, selv om vi egentlig visste at vi burde. Små valg der og da som i ettertid får større betydning enn man trodde.

Det er vonde følelser å kjenne på, kanskje spesielt fordi fortiden kan vi jo ikke endre. Vi kan ikke ta tilbake et ord eller en handling. Derfor kan det være fristende, og veldig menneskelig, å skyve det unna. Men, hva om vi klarer å la være å skyve det unna, og heller lære noe av det? Hva om skyld og anger kan bli en påminnelse om verdiene våre, både de vi har og de vi etterstreber?

Skyld sier noe om hva som betyr noe. Hvis det ikke hadde vært viktig å være en god venn, en god sønn eller datter, eller en god kollega, så hadde det heller ikke vært noe å kjenne på i ettertid. Skyld er på mange måter et tegn på at vi faktisk bryr oss.

Og anger? Den er kanskje enda mer konkret. Den viser forskjellen mellom det som skjedde, og det vi egentlig ønsket å gjøre. Den lille stemmen som sier: "Det der kunne du gjort annerledes."

Men det er her i krysningspunktet mellom det vi ikke gjorde og det vi kommer til å gjøre det er noe viktig. Fordi de samme situasjonene som skaper ubehag, kan også påvirke hva vi gjør senere.

Den som en gang lot være å sende en melding, blir kanskje den som tar kontakt litt tidligere neste gang. Den som opplevde å såre noen med ord, blir mer bevisst på hva som sies i øyeblikk med frustrasjon. Den som ikke stilte opp da det gjaldt, blir ofte den som møter opp, selv når det er upraktisk.

Det betyr ikke at vi blir perfekte. Det perfekte mennesket eksisterer ikke. De fleste av oss gjør lignende feil flere ganger. Men det skjer ofte en justering. Litt mer oppmerksomhet. Litt kortere vei fra tanke til handling.

Skyld kan også gjøre noe med hvordan vi møter andre. Det blir lettere å forstå at folk gjør feil. At ting blir sagt på feil tidspunkt, eller ikke sagt i det hele tatt. Erfaring med egne feil gjør det ofte enklere å møte andre med litt mer romslighet.

Poenget er ikke å analysere alt som har vært. Det hadde vært uutholdelig slitsomt. Noen ting må få ligge. Men dukker disse følelsene opp, kan det være lurt å dvele litt ved dem. For når vi kjenner på skyld eller anger, peker det ofte ganske tydelig på noe: en relasjon som betyr noe, en verdi som ble utfordret, eller et annet valg vi ønsker å ta neste gang.

Fortiden forsvinner ikke, men den trenger heller ikke bare være noe som henger over oss som en mørk sky. Den kan også være noe som dytter oss litt fremover. Og noen ganger handler det også om å tåle at man ikke får gjort alt godt igjen, men likevel velge å gjøre det bedre videre.

Og kanskje er det nettopp der skyld og anger får sin verdi.