Når de små tingene blir store nok.

Planen min for denne bloggen var at jeg skulle skrive ganske ofte. Ikke fordi jeg sitter på en uendelig kilde av kloke tanker eller fordi jeg alltid har noe revolusjonerende å dele, men fordi jeg liker selve prosessen. Jeg liker å sette meg ned, reflektere litt, leke med ord og se hvordan tankene får en form når de først er skrevet ned. Det gir meg energi. Og som en ekstra bonus, at noen faktisk liker det jeg skriver.

Men så er det dette livet, da. Hverdagen som på en eller annen måte alltid fylles til randen. Plikter, rutiner, små og store bekymringer. Og midt oppi alt dette skjer det samme som så mange av oss opplever: det vi egentlig vet gir oss energi, blir skjøvet til side fordi vi ikke har energi. En ond sirkel, rett og slett. Og jeg tror ikke jeg er alene om å føle det slik.

Så hvordan bryter vi den sirkelen? For min del tror jeg svaret ligger i å legge lista lavt. Veldig lavt. For mestringsfølelse er undervurdert, og det er avgjørende når vi trenger energi. Å gjøre noe vi har bestemt oss for, uansett hvor lite det er, gir en følelse av at vi har lykkes. Og det gir energi. Energi til å gjøre mer, til å løfte blikket, til å komme oss videre.

Hvis jeg for eksempel bestemmer meg for å gå en tur, trenger jeg jo ikke planlegge en fjelltur med nistepakke og termos. Kanskje holder det å gå rundt blokka, eller bare ut i hagen. Alt ettersom hvordan man bor. Poenget er å gjøre noe, ikke å sammenligne med hva jeg kunne ha gjort. For følelsen av å "mislykkes" er en energityv av dimensjoner.

Jeg tror vi gjør oss selv en stor tjeneste hvis vi tillater at små ting får lov til å være store nok. Kanskje er det ti minutter med en bok, en kort samtale med en venn, eller å skrive ned tre setninger i et kladdeark. Små skritt som bygger opp en følelse av mestring og som faktisk kan gi oss tilbake lysten og overskuddet vi savner.

Jeg tror at det er når vi senker lista, og lar de små seirene telle, at vi skaper energi. Og nettopp den energien gir oss mot til å gjøre mer, til å leve litt lettere, litt friere og litt mer på våre egne premisser.

Og kanskje er det også slik med bloggen min. Jeg trenger ikke skrive lange, perfekte innlegg hver gang. Kanskje er det nok å skrive ned noen tanker, leke litt med ord og dele det, akkurat som jeg hadde tenkt helt i starten. For selv det lille gir energi. Og kanskje kan det gi deg som leser litt energi også.