Kommunikasjon, hva vi sier når vi ikke sier noe.
Når vi snakker om kommunikasjon, tenker vi gjerne først og fremst på ordene – det vi sier og skriver for å formidle noe. Men kommunikasjon er mer enn ord. Kroppsspråket vårt kan fortelle like mye, kanskje mer, om hvem vi er og hvordan andre oppfatter oss.
Men, la oss holde oss til ordene denne gang. Eller rettere sagt, fraværet av dem.
Noen har alltid en formulering klar. De kan få oss til å le, trøste oss eller si noe alvorlig på en måte som treffer. Andre, derimot, famler etter ordene, og finner dem kanskje aldri. For omgivelsene kan det være utmattende å stadig måtte gjette seg fram til hva som egentlig menes. I et parforhold kan dette bli ekstra tydelig. Den som har lett for å snakke, kan fort tenke: Hvor vanskelig kan det egentlig være?!
For noen blir dette mer enn bare en liten kommunikasjonsutfordring, det blir et mønster. Og i lengden kan det sette hele relasjonen på prøve. Jeg kjenner en som fikk oppleve akkurat det.
En venninne av meg fikk nok. Kjæresten svarte alltid på meldingene hennes med en emoji. De oppholdt seg i hvert sitt land i en lang periode, så avstanden var allerede fysisk, men for henne gjorde disse små, symbolske svarene at avstanden føltes enda større. Til slutt sa hun rett ut at hun ikke likte det, at hun trengte ord. Hans respons? En link til sangen "You Are Always on My Mind" som var ment som et uttrykk at han tenkte på henne. Men nok en gang uten å bruke egne ord. Ironisk nok ble det bare enda et eksempel på akkurat det hun nettopp hadde sagt at hun ikke ville ha.
Dette betyr ikke at vi alltid må skrive lange avhandlinger til hverandre. Noen ganger holder det i massevis med en enkel emoji. En tommel opp når handlelista er ferdig. Et hjerte til noen som går gjennom noe tungt, og som ikke orker lange meldinger. Konteksten avgjør. Men én ting er sikkert: emojis alene kan ikke holde liv i et forhold. Til det trengs ekte ord, ekte kommunikasjon.
Vi har alle hørt noen si: «Jeg er ikke så flink til å snakke om følelser.» Og det er sikkert sant for mange. Men hvorfor skal det være viktig å være flink? Kanskje det ikke handler om å være flink, men om å prøve. Selv om det blir litt rotete. Selv om setningene ikke kommer i riktig rekkefølge. For et forsøk sier: Jeg bryr meg. Stillhet kan si det motsatte, og det kan være ødeleggende for en relasjon.
Så, hvor vanskelig kan det egentlig være? Kanskje vanskeligere enn vi tror. Kanskje handler det ikke bare om å finne de riktige ordene, men om å våge å bruke dem. Om å tørre å være litt klønete, litt sårbar. For i stillheten kan alt mulig tolkes, og ofte ikke til det beste. Og kanskje er det egentlige spørsmålet ikke bare hvor vanskelig kan det være, men hvor viktig er det for deg å prøve?